Norske folkeeventyr.

Kollektivet, som jeg er så heldig å være en del av, begynte dagen med å diskutere detaljer fra norske folkeeventyr. Klassikere som “Tre Bukkene Bruse” og “Kjerringa Mot Strømmen“. Og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde vurdet moralen i disse historiene før nå. Og konklusjon er at de nok ikke er spesielt gode historier å leve livet etter. I Bukkene Bruse er de to første bukkene egoistiske og korttenkte, og den siste aggresiv og voldelig. De to første bukkene ofrer umiddelbart sin bror i steden for seg selv. Men der de to første bukkene klarte å løse problemet med dialog, kaster den siste seg umiddlebart over trollet med både kampesteiner (!) og horn. I Kjerringa Mot Strømmen drukner mannen kona, og eneste grunnen til at han begynner å lete etter henne er for å legge henne i kristen jord. Noe som jeg tror har mer med hans frykt for gudommelig avstraffelse, enn hans anger for å ha tatt livet av et annen menneske. Jeg har linket til historiene slik at dere kan lese de selv.

Men grunnen til at jeg ønsket å legge dette ut var fordi jeg, i søken etter folkeeventyr på nettet, kom over dette diktet av André Bjerke om kjerringa fra Kjerringa Mot Strømmen. Og hennes betydning for den norske folkesjela. Og det er et kankende godt dikt, som alle burde hatt gleden av å lese minst en gang i livet sitt.

KJERRINGA MOT STRØMMEN
Av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.

Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig plass i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften.

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *